Stressmestring ✨

Når jeg skriver dette sitter jeg på en koselig kafé i Bali, og kjenner på en følelse av stolthet og styrke over at jeg dro hit alene 🌿 Jeg er så glad og takknemlig for at jeg tok denne sjansen og gjorde dette for meg selv. Jeg har virkelig bevist for meg selv at jeg klarer dette, og at jeg er selvstendig nok til å mestre dette og ha det helt fint på egenhånd ✨

Kaféen jeg sitter på<3

Først og fremst, så har jeg lyst til å snakke litt om hva som foregikk inni meg hver gang jeg kjente på stress og usikkerhet under selve reisen hit. Jeg reiste i rundt 20 timer, og jeg var ganske nervøs for å begi meg ut på en så lang reise helt alene. Jeg var forberedt på å at dette kunne bli stressende og litt belastende for meg - selv om jeg visste at alt kom til å ordne seg på et vis. 💫

Noe jeg har jobbet mye med på det indre plan, er stressmestring. Og denne reisen var egentlig en veldig fin øvelse for meg - hvor jeg virkelig kunne teste stressmestrings-teknikker i praksis.

Jeg ble ganske overveldet av å tenke på selve reisen i sin helhet. Alle steg på veien som skulle gå i orden og alt som måtte fikses. Innsjekking av bagasje, mellomlanding, visum.. Alle disse stegene kan til sammen bli litt mye. Så jeg kunne rett og slett ikke tenke på denne måten. Det var så absurd å sitte hjemme på sofaen 10 minutter før jeg skulle dra og vite at jeg skulle dra til Bali. Hvordan i alle dager skal jeg komme meg dit?

Jeg begynte å kjenne litt på spenningen og følte meg overveldet. Det kjentes veldig stort, og jeg merket at jeg måtte tenke annerledes. Jeg måtte dele opp alle målene. Jeg måtte starte helt fra scratch, og virkelig ta ett og ett steg av gangen. Jeg husker at jeg tenkte "Jeg skal bare frakte bagasjen min ned til trikkestoppet, det klarer jeg jo. Jeg skal bare sette meg på en buss, det klarer jeg jo. Jeg skal bare gå inn på flyplassen, det klarer jeg jo". Og sånn tenkte jeg under hele turen. Og når jeg tenkte meg om, så var det heller ingen ting som kunne gå galt i det helhetlige bildet. Jeg tenkte "Hva er det aller værste som kunne ha skjedd?". Jo, jeg kunne ha kommet for sent til flyet under mellomlandingen eller kanskje bagasjen min ikke hadde kommet frem. Men alle disse scenarioene hadde blitt løst på et eller annet vis. Da hadde jeg jo bare gått om bord på neste fly, og bagasjen hadde jo kommet hit noen dager senere. Så det aller værste som kunne skjedd, hadde ikke vært så ille en gang. Det finnes alltid en løsning på enhver situasjon. Og bare det i seg selv var en trygghet ❤️

En annen stressmestrings-teknikk jeg brukte under reisen var faktisk meditasjon. Hvis jeg kjente på litt angst, så konsentrerte jeg meg kun om pusten og meg selv. Jeg sørget for at jeg pustet dypt ned i magen, fordi typisk for angsten er at man puster litt for kort og litt for lite. Jeg konsentrerte meg også om beina mine, og jeg kjente etter hvordan de var godt plantet på bakken. Jeg visualiserte også at det kom noen røtter opp fra bakken, som holdt beina mine nede på jorden. Det høres kanskje litt rart ut, men effekten av dette er at jeg føler meg rolig og jordet. Når man kjenner på angst er det vanlig at man kanskje flyter litt opp. Alt ligger i hodet. Men med en gang jeg fokuserer på kroppen min, så kjenner jeg at jeg blir mere stabil og balansert.

I dag tidlig når jeg våknet, så kunne jeg også kjent på en overveldelse over at jeg var i et annet land - at jeg ikke har noen planer enda og at jeg må gjøre alt på egenhånd. Men fordi jeg aktivt bruker disse teknikkene, så vet jeg at jeg kommer til å ha det bra i enhver situasjon. Så på grunn av at jeg vet dette, så forhindrer dette altså at jeg blir overveldet. Jeg praktiserer tilstedeværelse i enhver situasjon. Jeg er tilstede når jeg våkner, og kjenner etter hvordan jeg føler meg og hva som er utgangspunktet mitt den dagen. Jeg er tilstede når jeg rer opp senga. Jeg er tilstede når jeg kler på meg. Jeg er tilstede i det jeg ser meg i speilet, og gir meg selv et lite smil for at jeg har vært så flink. Når man blir bedre på dette, så føles ikke alt like stort og overveldende. Jeg er trygg i meg selv, stabil og balansert. Det er ikke alltid jeg føler det sånn, men da går jeg alltid tilbake til disse teknikkene og prøver å få hjernen min til å tro at jeg er det. Og det funker det også. Hvis du sier noe ofte nok og klarer å få deg selv til å tro at du f.eks. er balansert, så vil jo det uansett hjelpe. Alt trenger ikke komme naturlig, men det handler om hvordan du håndterer og takler situasjoner på innsiden.

Jeg er langt ifra perfekt, og det er ikke sånn at jeg aldri kjenner på angst. Det gjør jeg så absolutt. Men poenget med dette er at det er et hjelpemiddel i hverdagen. Stressmestring er et verktøy som kan tas i bruk når du selv ønsker det og trenger det. Og jeg deler dette med dere, slik at dere kan få et innblikk i mine indre prosesser og i håp om at det kan hjelpe noen av dere. ❤️

Tilstedeværelse er noe man kan øve seg på, og når man mestrer dette så tror jeg man kan mestre det aller meste i livet.

Nå skal jeg gå ut døren fra denne kaféen uten en konkret plan. Men så lenge jeg er tilstede og jordet, så vet jeg at jeg kommer til å ha det kjempe fint. Jeg stoler på meg selv, og jeg stoler på at jeg klarer å lage meg selv en fin dag. Jeg har allerede kommet meg helt hit, og da klarer jeg resten også. ✨

Ha en fin dag, uansett hvordan du har det i dag og hvor du er hen i verden. Jeg sender deg positive vibber <33🌻