Kunsten å leve "her og nå"

I det siste så har hodet gått helt i spinn. Tanker som svirrer rundt, og løsninger som jeg helst skulle hatt svaret på akkurat her og nå. Jeg har våknet opp, og skulle ønske at jeg kunne sovet lengre - fordi da får jeg i hvert fall en pause fra mitt eget hode. Jeg har vært veldig frustrert over dette - nettopp fordi dette med mindfulness er noe jeg egentlig er ganske god på. Jeg pleier å klare å balansere meg - puste, meditere, ta en ting om gangen. Jeg har rett og slett fått en ganske sterk reaksjon på det å være overveldet.

I går kveld før jeg la meg, så bestemte jeg meg for at nok var nok. Jeg vil ikke kaste bort denne fine og rolige perioden i livet mitt på å være bekymret. Hvis jeg hele tiden lever i fremtiden, så lever jeg jo egentlig ikke livet mitt. Livet er her og nå, alltid. Det betyr ikke at man ikke skal planlegge - men det er stor forskjell på å planlegge noe og være tilstede, enn å stresse over ting som kan skje som ikke har skjedd, eller være bekymret over at man ikke har funnet alle svarene man søker etter. Det er bortkastet bruk av tid og energi. Noen ganger må man bare stole på prosessen, og hvis du ikke har alle svarene du søker etter akkurat nå - så betyr ikke det at du ikke kommer til å finne dem. Svarene kan komme når man minst forventer det. Og i dag tidlig, våknet jeg opp med en iboende ro. Akkurat som om alt rundt meg sto helt stille. Jeg hadde gitt slipp på uroen.

Å leve "her og nå" er en kunst. De fleste av oss lever kanskje mest i fortiden, eller mest i fremtiden. Men sannheten er, at fortiden og fremtiden egentlig ikke eksisterer. Det eneste som er ekte - er øyeblikket her og nå. Er ikke det litt rart å tenke på?

Det eneste du kan forholde deg til, er hvordan du takler situasjoner og hvordan du velger å ha det. Du vil alltid leve i nuet, og dette er ikke noe du kan løpe fra. Det er noe du må konfrontere. Så, hvordan har du det egentlig akkurat her og nå?

For å kunne ha det bra, så må man alltid tilbake til kjernen i seg selv. Hvordan er dine tankemønstre? Hvilke holdninger møter du hverdagen med?

Dette er noe jeg har jobbet mye med selv.

Jeg kan jo komme med et eksempel fra tiden da jeg var på utveksling i Hawaii.

Så lenge jeg kan huske, så har jeg vært veldig reiselysten. Jeg elsker å oppleve nye steder og møte nye mennesker - og det å skulle flytte til et så eksotisk sted virket både skummelt og spennende. Jeg gjorde det for å utfordre meg selv, men også fordi det virket som en slags drømmetilværelse. Jeg er virkelig i mitt rette element når det er sol og sommer, og jeg kan gå i skjørt og kjole.

De to første ukene husker jeg som helt euforiske. Det å reise fra kald "januar-vinter" her i Norge, til "syden-paradis" med 27 grader og sol. Alt var så nytt og så spennende. Og det var virkelig helt fantastisk.

Men så skjedde det noe etter en liten tid. Jeg begynte å vende meg til å være der.

Hverdagen med palmer og "aloha-vibes" var plutselig blitt min normal. Ikke misforstå meg, jeg var utrolig takknemlig - og til dags dato er mine beste minner fortsatt fra denne turen. Men til og med i Hawaii, så var jeg jo bare meg - akkurat her og nå, i alle øyeblikk og situasjoner.

Ja, jeg hadde dager hvor jeg kløp meg selv i armen fordi jeg lå på en eksotisk strand etter å ha sluttet tidligere på skolen. Jeg hadde dager hvor jeg var lykkelig og følte meg fri. Jeg hadde dager hvor jeg dro på utflukt med venner, eller overnattet i telt på en strand. Men jeg hadde også dager hvor jeg måtte gå ut fra timen og gråte på do. Jeg hadde dager hvor jeg havnet i konflikt. Jeg hadde dager hvor jeg følte meg ensom. Jeg hadde dager hvor jeg våknet opp med en klump i halsen. Jeg hadde dager med hjemlengsel.

Jeg hadde helt fantastiske dager, men jeg hadde også vanskelige dager. Og de vanskelige dagene føltes kanskje ekstra vanskelige - ettersom jeg var så langt borte fra alle mine nærmeste. Men det jeg vokste mye på, var at på de vanskelige dagene ble jeg rett og slett tvunget til å stå i situasjoner og prøve og skape en forandring. Fordi det var ingen som kunne gjøre dette FOR meg. Det var en bratt læringskurve - og plutselig så skjedde det noe helt spesielt.

Litt sånn som i går, så bestemte jeg meg for at nok var nok. Jeg husker fortsatt øyeblikket jeg bestemte meg for at jeg måtte endre på noe.

Jeg hadde jogget til en strand for å få ut følelser. Jeg satt der og gråt helt alene, og kunne ikke huske sist jeg hadde følt meg så ensom. Jeg tillot meg selv å føle, men jeg bestemte meg for at når jeg dro derfra - så skulle alt være annerledes. Jeg måtte være annerledes.

Jeg bestemte meg for å bare være positiv. Forandre holdninger. Ikke henge meg sånn opp i ting. Ikke ta alt så seriøst. Situasjoner som plaget meg bestemte jeg meg for å gi slipp på - og bare se hva som skjedde hvis jeg var et ja-menneske og kvittet meg med denne "stakkars meg" rollen. Jeg sluttet å bli såret hvis det var noe jeg ikke hadde hørt om, for da var det jo bare å spørre om jeg kunne være med? Og det kunne jeg jo alltid.

Nå eksponerer jeg meg selv veldig her, men det er virkelig for å få frem at magien skjer med en gang du gjør det indre arbeidet. Med en gang du virkelig bestemmer deg for noe.

Og noe jeg merket rimelig fort - var at folk elsket å være med meg når jeg bare var positiv. Når jeg bare var "her og nå" og ikke tenkte så mye over ting. Jeg var åpen og mottakelig - og det er alle de jeg ble kjent med i denne perioden som jeg fortsatt har kontakt med den dag i dag<3

Det jeg prøver å få frem - er at uansett i hvilke situasjoner du befinner deg i her i livet, og uansett hvor "glamorøst" det kan se ut fra utsiden, så kan man fortsatt ha det vanskelig. Men den eneste som kan endre på dette er deg. Det er DU som bærer på den styrken du trenger for å få det bedre - og leve "her og nå". Det er i det øyeblikket du virkelig bestemmer deg for noe, at magien skjer. Og tenk at du er i stand til å gjøre dette. Tenk at du har friheten til å bestemme hvordan du tenker, handler og forholder deg til ting. Jeg synes dette er ganske mektig. Og når man har knekt koden, og innser at man virkelig kan ta kontroll over sitt eget liv på denne måten - så blir livet bittelitt lettere<3

Meg etter å ha knekt koden<3

Dette er ikke gjort over natten, og man må virkelig gjøre det indre arbeidet. Men hvis det er noe du trenger å endre på - så bare begynn og eksperimenter deg litt med dette. Ikke undervurder tankenes kraft. Ta kontrollen over deg selv.

Du må alltid begynne med "her og nå" - for det er i dette øyeblikket at endringene og magien skjer. Du har alltid et valg. Uansett om du tror det eller ikke.

• Så, hvordan vil du forholde deg til denne dagen?

• Hvordan vil du forholde deg til øyeblikket "her og nå"?

• Hva kan du gjøre akkurat nå for skape en endring?

Jeg håper at dette kan inspirere deg, like mye som det inspirerer meg<3

Er det noe du kan endre på akkurat her og nå for å få det bedre?

Ha en superfin torsdag videre! Gjerne del egne refleksjoner i kommentarfeltet<33