Kan man ta "feil" valg?

Akkurat dette spørsmålet har jeg reflektert mye over for tiden. Det kommer jo selvsagt an på hva det er man egentlig definerer med det å ta "feil" valg. Man kan jo ta valg som ikke er bra for seg selv, eller ta valg som du innser etterpå at kanskje ikke var helt riktig. Men jeg har innsett at jeg lenge har hatt en destruktiv tankegang om at jeg enten tar "riktig" eller "feil" valg.

Er det egentlig så svart på hvitt som det jeg skal ha det til?

Ha tillit til prosessen

For det første, så handler jo livet bare om å navigere seg litt frem. Prøve litt og feile litt. Finne ut av hva du liker og finne ut av hva du ikke liker. Det er ingen som sitter på en fasit av hva som er rett og galt for seg selv. Det er mye man ikke finner ut av før man har prøvd.

Så hvorfor er jeg da så redd for å ta "feil" valg?

Realistisk sett, så tror jeg ikke at dette er noe man slipper unna med heller. Det er ikke mulig å komme seg gjennom livet helt plettfritt. Det er mye man skal erfare og oppleve for å lære og forstå seg selv enda bedre. Det er jo akkurat sånn det skal være.

Det er også viktig å huske på at man aldri er låst fast til noen ting heller. Du er ikke låst fast til jobben din, og du er ikke låst fast til hjemmet ditt. Det finnes alltid løsninger dersom du skulle ønske å gjøre noe nytt.

Jeg tror mye av redselen min kommer av nettopp dette. Jeg tror ikke at jeg er helt skapt for å ha de samme rutinene hver eneste dag, eller gjøre de samme oppgavene. Jeg er søkende og nysgjerrig, og på jakt etter nye erfaringer som jeg kan ha nytte og lærdom av resten av livet. Det er derfor jeg er så glad i å reise. Det er ikke en eneste reise jeg har vært på, der jeg ikke har hatt opplevelser hvor jeg har fått utfordret meg selv eller blitt kjent med meg selv og hvordan jeg håndterer ulike situasjoner. Det er på reiser at jeg lærer meg selv å kjenne, at jeg får utfordret meg på ulike områder, og oppdaget sider med meg selv som jeg ikke visste at eksisterte. Det er når man blir tvunget til å være selvstendig og ta vare på seg selv, at man virkelig vokser. Det er i situasjoner hvor du innser at den eneste som egentlig kan ta vare på deg selv, er deg.

Jeg har lyst til å dele noe. Og du trenger ikke å tro på det. Men av og til når det er noe jeg er veldig usikker på, så pleier jeg å meditere. Og noen ganger, hvis jeg virkelig klarer å få kontakt med meg selv og koble meg av alle mulige distraksjoner - så får jeg svar på mine spørsmål. Jeg tror på at vi alle har en sjel, og at sjelen din vet hva som er rett for deg.

I går når jeg mediterte, så innså jeg noe veldig fint - og budskapet kom så tydelig frem:

"Ha tillit til prosessen. Du trenger ikke å vite hele veien ennå - det viktigste er å følge det som føles lett, riktig og inspirerende. Og viktigst av alt: Slipp frykten for å feile. Det finnes ingen feil vei, bare erfaringer som leder deg nærmere den som du er ment for å være"

Var ikke dette veldig fint? Jeg tror det er mye sannhet i dette. At det ikke finnes noen "feil" vei, men bare erfaringer som leder deg nærmere kjernen av deg selv. Jeg synes dette var en veldig fin måte å tenke på. Kanskje man ikke trenger å ta alt så sykt seriøst, men heller tenke at alt er erfaringer og sammensetninger som leder deg til noe annet. Og hvis du merker at noe ikke fungerer for deg, så er det jo faktisk bare å endre på det. Du har alltid makten til å ta styring over ditt eget liv. Det er lettere sagt enn gjort for mange, men du har jo teknisk sett den friheten.

Jeg tror at man bare må prøve seg litt frem. Ikke være så redd for å trå feil, men heller se på alt som en lærdom.

Man har mye å lære av barn, som skal lære alt for første gang. Alt er så nytt og spennende. De observerer og følger med. De prøver seg litt frem, og må ha litt hjelp i starten. Men til slutt så klarer de det selv uten problemer. Kanskje man rett of slett har godt av å se verden litt med barneøyne igjen?

Livet er ikke så sykt seriøst. Man skal bare leke seg litt og ha det litt gøy. Møte på utfordringer og reise seg opp igjen. Børste av grusen.

Livet er jo et eneste stort eksperiment.

Jeg liker i hvert fall å tenke på livet litt sånn her. Da føles ikke alt så sykt overveldende. Og det kan godt hende du har andre måter å tenke på, og du må gjerne dele dine egne synspunkter og perspektiver her i kommentarfeltet. Jeg mener ikke at jeg sitter på en fasit i det hele tatt. Jeg er bare 24 år gammel. Men dette er måter å tenke på som gjør at jeg synes at livet føles litt lettere å forholde seg til. Jeg synes det er kjempespennende å høre andres synspunkter, og jeg mener at vi har så mye å lære av hverandre. Jeg synes at det er viktig å dele - og være åpen for å endre på integrerte tankemønstre. Hvis man ikke åpner seg opp for nye måter å tenke på, eller aksepterer at noen tenker annerledes enn deg selv - så er dette kjernen til så mye konflikt. Det er jo denne begrensede tankegangen som er kjernen til så mye hat og uro her i verden.

Vi trenger flere mennesker som lytter med hjertet <3.

Jeg mener ikke at du skal si deg enig med noen, bare for å være snill - men møte andre perspektiver med respekt, samtidig som du formidler dine egne. Det er sånn man kan lære av hverandre, og utvide sin forståelse av hverandre. Og kanskje faktisk hjelpe noen til å tenke annerledes.

For å oppsummere, så finnes det ingen "feil" valg. Bare muligheter og rom for å vokse. Muligheter til å bli bedre kjent med deg selv og dine verdier. Muligheter til å finne ut av hva du brenner for, og hva du har lyst til å bruke tiden din på. Muligheter til å finne ut hva hvem du er og hva du egentlig vil. Jeg synes 20-årene er en spennende alder å være i. Man må rett og slett bare utforske litt. Ikke være så stressa og bekymra hvis man føler seg forvirret - fordi man skal være litt forvirret. Det er meningen. Det er en del av prosessen. Og det er en prosess som også er helt nødvendig å gå igjennom for å gå i dybden av seg selv.

Og tenk så utrolig fint det er at du er forvirret - fordi når du er forvirret så betyr jo det bare at du virkelig bryr deg. Du bryr deg faktisk om å finne ut av hva du vil. Du bryr deg om å gjøre det som føles rett for deg. Så det å være litt forvirret, det er et veldig fint sted å starte!

Lykke til videre, jeg heier på deg!<3