Gi slipp på kontroll!

Noe av det vanskeligste jeg vet om er å gi slipp på kontroll.

Og det tror jeg ikke at jeg er helt alene om. Man skulle jo så gjerne ha visst alt. Visst hvordan det kommer til å gå - visst akkurat hva man skal gjøre for å komme seg dit man vil.

Hadde ikke det vært deilig?

Nå er jeg i en fase i livet hvor jeg virkelig får testet mitt eget kontrollbehov.

Jeg skal gjøre noe helt nytt, for første gang på fire år. Og jeg merker at jeg begynner å bli eldre. Jeg merker at jeg begynner å kjenne meg selv og hvilken retning jeg har lyst til å bevege meg inn i. Og det er både befriende og skummelt på samme tid.

Det er vel et helt naturlig resultat av det å vokse opp. Og det er veldig fint å kjenne på. Det er fint å kjenne på at jeg stadig er i utvikling, og beveger meg inn i ulike retninger. Det er jo da jeg virkelig kjenner at jeg lever. For livet er i konstant bevegelse og endring. En evig flyt.

Men hvor kommer da egentlig dette kontrollbehovet fra?

Trygghet spiller jo en veldig stor rolle i behovet for kontroll. Det føles trygt å ha hele fremtiden planlagt, og det føles trygt å alltid skulle vite neste steg så det ikke skjer noen uventede overraskelser på veien. Men sannheten er jo det at du faktisk ikke kan kontrollere noen ting. Og nå tenker du sikker, at ja - det vet jeg jo. Men har du egentlig tenkt over det at du faktisk ikke kan kontrollere noen ting. Du kan i hvert fall ikke kontrollere andre, eller kontrollere hva som kommer til å skje med deg i løpet av en dag. Du kan ikke kontrollere det eksterne.

Livet er en eneste stor uforutsigbarhet.

Du kan jo argumentere for at du kan kontrollere deg selv og dine egne valg, men du kan jo ikke kontrollere hvordan du kommer til å føle deg i alle situasjoner, og du kan heller ikke vite om det som gir mening for deg nå, alltid kommer til å gi mening for deg.

Akkurat som livet, så er du også i evig endring og utvikling. Og da kan du jo faktisk ikke kontrollere deg selv heller. Det eneste du faktisk kan kontrollere, er hvordan du forholder deg til ting.

Grunnen til at jeg nevner akkurat dette nå, er fordi at dette er noe jeg aktivt jobber med selv. Og jeg tror at dette er noe som veldig mange kan kjenne seg igjen i. Fordi det er skummelt å gi slipp på kontroll.

Men for å hjelpe deg på veien mot å gi slipp på kontroll, så har jeg lyst til å dele noen tanker og erfaringer jeg selv har hatt som virkelig har vært øye-åpnenede for meg på min egen selvutviklingsreise.

Hva skjer når du gir slipp på kontroll?

Noe jeg har selv har lagt merke til, er at de gangene jeg virkelig har gitt slipp på kontroll - så har alt bare ordnet seg på de merkeligste måter. Det har ordnet seg på måter jeg ikke visste at var mulig. Muligheter som jeg aldri kunne forutsett med mitt eget sinn, som bare har dukket opp foran meg. Muligheter og nye veier som jeg ikke visste at eksisterte.

Visualiseringsøvelse:

Se for deg at du går på en sti. Du kan se hele stien rett foran deg, og du kan se målet klart. Du får et valg om å følge den stien, eller å lage din egen vei.

Det tryggeste er å velge stien rett frem - du vet akkurat hvor du skal gå, og du ser veien til målet. Men det du ikke vet, er at hvis du velger å lage din egen vei - så ville veien din vært fylt med enda rikere opplevelser og erfaringer. Det du enda ikke vet, er at du hadde du funnet gode og friske bær - ikke som de som var tråkket ned av andre i hovedstien. Du hadde møtt reinsdyr på veien, og beundret dem. Du hadde sett fin og vakker natur. Du hadde oppdaget en elv, med rent og deilig drikkevann. Du hadde møtt på noen som hadde gått seg vill og trengte din hjelp, og hadde det ikke vært for at DU var der akkurat da, så hadde det gått galt. Og selv om denne veien tok litt lengre tid enn du hadde trengt, så sitter du igjen med enda rikere erfaringer og opplevelser. Du har vært på eventyr.

Du kommer fortsatt frem til målet, men du står enda stødigere i deg selv og du er lykkelig over alt du har sett og erfart på reisen. Livet ditt føles litt rikere.

• Hvilke av disse versjonene av deg selv tror du at du ville ha vært?

• Hvem tror du gleder seg mest over livet?

Det kan godt hende at vi sitter igjen med ulike svar, men jeg er i hvert fall ikke i tvil på hvilken sti jeg ville ha valgt.

Ulempen med å lage deg en ny sti, er jo at du ikke vet hvordan det kommer til å gå. Du ser ikke veien like tydelig. Du ser ikke målet like klart foran deg. Men du vet ikke hvilke magiske opplevelser og livserfaringer du hadde gått glipp av hvis du hadde valt den "enkle" veien.

Og blir ikke livet litt kjedelig etter hvert hvis du alltid skal se veien foran deg? Er det ikke gøy med litt spenning? Er det ikke gøy med litt uforutsigbarhet?

For min egen del, så er noen av mine aller beste minner fra øyeblikk hvor jeg har gitt slipp på kontroll og forutsigbarhet. Noen av mine morsomste minner er fra øyeblikk av spontanitet.

Har ikke du en sånn historie?

Kanskje har du en morsom historie fra da du var spontan og endte opp med å ha en sykt morsom kveld? Eller en historie fra da du egentlig ikke hadde planlagt så mye, også endte bare alt opp med å gå på skinner likevel?

Jeg tror du har mange sånne historier.

Jeg har ofte opplevd at når jeg er i en "flow", når jeg er glad og følger det som jeg vil akkurat der og da - så går bare alt veldig "smooth". Det kan være små ting som at det bare klaffer med den bussen selv om jeg ikke hadde planlagt noe, eller at jeg møter på den personen som jeg ikke har sett på lenge fordi jeg gjorde et spontant valg. Eller kanskje noe bare ordnet seg fordi jeg var positivt innstilt. Dette kan man jo kalle for flaks, men noen ganger tror jeg at slike synkronisiteter oppstår når du er på en høy frekvens og gjør det som du er ment for å gjøre der og da<3

Eksempel fra da jeg studerte i Bali:

Et ganske morsomt eksempel på dette er fra en hendelse i fjor, da jeg studerte med noen venninner på Bali. Vi var der i 1 1/2 mnd for å kose oss samtidig som vi skrev bacheloroppgave i Psykologi. Vi fant ut at Tame Impala skulle ha konsert, og vi hadde veldig lyst til å få med oss dette. Billettene ble fort utsolgt, så vi bestemte oss i siste liten for å prøve å få tak i billetter av noen som solgte på Facebook. I ettertid så skjønner jeg jo at vi var søte og godtroende jenter som stolte på de som solgte billetter på Facebook. Det var mange steg på veien som kunne blitt unngått, og jeg fikk en dårlig følelse når jeg skulle betale. Men jeg forsto ikke da at dette var magefølelsen som prøvde å si ifra. Vi fikk billettene våre og var ganske fornøyde, helt til vi våknet opp til at brukeren som solgte billettene hadde blokkert oss og var ikke mulig å finne igjen noen steder. Da skjønte vi ganske fort at vi hadde blitt lurt. Vi bestemte oss likevel for at vi skulle dra og prøve. Og det som var så rart, var at jeg hele tiden hadde en sånn følelse på at vi skulle på den konserten. Selv om jeg ikke visste hvordan. Jeg fortalte at jeg følte på dette til venninna mi, og hun sa at hun kjente på det samme.

Som vi først trodde, så var billettene falske. Vi prøvde alt vi kunne, men innså at det ikke var noen muligheter for å komme oss inn på konserten. Så vi ga slipp på kontrollen.

Vi tenkte at det som skjer det skjer, og nå skal vi bare kose oss og ha en gøy kveld uansett. Vi bestilte oss noen drinker i solnedgangen på stranden - og det var faktisk en av de fineste solnedgangene vi hadde sett under hele oppholdet. Vi ble også kjent med noen gutter som satt ved siden av oss, og vi endte opp med å spise middag med dem på en fin sushi restaurant like i nærheten. Alt skjedde helt spontant.

Etter middagen dro tre av oss tilbake til stranden for å danse og høre på konserten. Mange andre var samlet der nede for å gjøre det samme.

Ganske fort møtte vi på en jente som lurte på om hun kunne snakke litt med oss fordi hun ble stalket av en gutt som ikke var noe hyggelig mot henne. Og da var det fint at hun møtte på oss. Vi var med henne helt til han hadde forsvunnet. Vi danset og var i godt humør, og plutselig var det ei jente oppe fra konsertområdet som ropte på oss og kastet ned tre armbånd. Hun sa vi kunne komme oss inn med dem. Vi klarte akkurat å få tak i dem før det kom noen vektere og spurte hva som skjedde, men av refleks så hadde vi gjemt dem. Vi var ikke sikre på om det gikk, men tenkte at vi ikke tapte noe på å prøve. Så vi gikk til inngangen igjen, viste armbåndene våre og ble sendt inn på konserten i det åpningsnummeret begynte. Vi innså også ganske fort at det var VIP-billetter, og at vi dermed heller ikke hadde tapt noe penger i forhold til det vi hadde betalt for de billettene. Eller er det litt "girl-math"?

Uansett, så var det en veldig gøy opplevelse. Og ingen ting av det der hadde det gått an å planlegge eller forutse.

Det jeg har lyst til å få frem ved å fortelle alt dette, er det er så mye magisk som kan oppstå ved å faktisk gi slipp på kontroll. Med utgangspunkt i mitt eget eksempel, så ser vi jo det at kvelden vår ble veldig bra. Det fantes en mulighet til å komme oss inn på konserten som vi ikke aldri kunne ha ha forutsett - og vi hjalp noen på veien. I stedet for å være inne på konsertområdet å vente tett i tett med andre mennesker, så fikk vi med oss solnedgangen og spiste deilig sushi. Alt ordnet seg jo helt fint og ble som det skulle.

Jeg mener ikke at du nå skal slippe all kontroll og la alt komme naturlig til deg - men du kan ikke være avhengig av den kontrollen. Den kan ikke styre deg. Du må være åpen for nye muligheter og nye måter å tenke på. Du må være åpen for at ting kan ordne seg på måter du ikke trodde at var mulig. Du må stole på at selv om du ikke ser veien din helt klart fremover, så betyr ikke det at du ikke kommer til å nå målet ditt.

Kanskje du rett og slett må lage deg din egen sti, og stole på at veien lager seg mens du går?